Historien om De Norske Lenker

I vårt kontaktarbeid med klinikker, institusjoner, og myndigheter blir vi ofte møtt med spørsmålet:

Hva er De Norske Lenker, og hva er forskjellen på De Norske Lenker, AA og NA?

Svaret er ikke alltid så lett å gi en fart. Sannheten, slik vi ser den, er at likheten er større enn forskjellen. Alle bevegelsene jobber med det for øyet å hjelpe den alkohol-syke/rus-avhengige til å tilfriskne, slik at han/hun får et meningsfullt og verdig liv.
Ved å ta en titt tilbake i historien, skal vi her forsøke å avklare spørsmålene rundt De Norske Lenker.

Ideen bak Lenkene kommer fra Amerika. Det var i 1934 at to menn besluttet å starte en bevegelse. Bevegelsen skulle ha et eneste formål og det var å hjelpe den alkoholsyke/rusavhengige til å komme ut av elendigheten. Senere ble disse best kjent under navnene Bill og Bob. Den ene var megler og millionær, den andre lege og vitenskapsmann. De hadde det til felles at de begge var alkoholikere, og skjønte at de sammen måtte gjøre noe med problemet. Bevegelsen de startet kalte de AA (Alcoholic Anonymus). AA har spredt seg til hele verden og har hjulpet mange ut av rushelvete.

Tradisjonene kom etterhvert til Sverige, der en gruppe menn grep den og etterhvert omformet den til Lenkenes Ideprogram (De 7. punkter). Disse punkter kan finne et annet sted på vår hjemmeside.
I Sverige ble den første Lenkegruppa stiftet i 1945.
Initiativtager og en stor pådriver og inspirator var Axel Sellkvist. Han og syv alkoholikere ble enige om å stifte Sellskapet Lenkarane. En svensk motvekt til det amerikanske AA.
Selskapet ble stiftet som en protest mot, og et alternativ til, samfunnets alkoholistomsorg.

Etterhvert ble Lenkenes grunnpunkter utformet:

De Norske Lenker har bare et formål, og det er å hjelpe alkoholikere/rusmisbrukere til å tilfriskne, om de sjelv vil.
2 .Gruppene står helt fritt i forhold til politiske organisasjoner, samt religiøse trosammfunn/retninger.
De Norske Lenkers arbeid legger til grunn tørrlagte misbrukeres erfaringer,på medisinsk grunn og åndelige verdier.

De Norske Lenkers Ideprogram skal også ligge som en basis for all handling og bestemmelser.

De Norske Lenker stiller seg fullt og helt bak nevnte manifestasjon.

I Sverige kalles idag bevegelsen "Det Frie Sellskapet Lenkarne", og har en rekke grupper fordelt over hele Sverige.

Historien bak De Norske Lenker begynner med at noen norske AA-grupper fikk kontakt med Lenkene via et arrangement på Kongsvinger. Dette skjedde i 1970.
Vennskapet disse gruppene imellom utviklet seg og snart gikk busser med AA-folk og Lenker i "skytteltrafikk" begge veier over grensen.

Personer som var med den gang kan fortelle: Vi fikk en usedvanlig god kontakt med disse svenske gruppene. Vi fikk anledning til å delta på rikstreffer, noe som gjorde et sterkt inntrykk. Oppmarsj i gatene og åpen informasjon på gater og torg var noe helt nytt for oss. Så langt hadde vi vært anonyme.

Trøbbel

Etterhvert ble denne åpne kontakten med svenske lenkgrupper vanskelig. Fra rådet i AA kom det direktiver om at vi som AA-gruppe ikke hadde lov til å ha kontakt med andre organisasjoner, og at vi omgående måtte slutte med det. Mange av de som hadde funnet noe verdifullt i samværet med "Selskapet Lenkene", begynte å snakke om å danne noe lignende i Norge. Håpet og planene lå altså der, men det skulle gå enda noen år før planene ble realisert. Det som senere skulle bli "De Norske Lenker" startet i 1976, da ble det stiftet en organisasjon som ble kalt "Kontaktringen Jessheim". Man hentet litt fra AA og litt fra "Selskapet Lenkene". Resultatet ble kaos med lange harde diskusjoner som egentlig ikke førte noe sted. Misnøye og uro var resultatet.

Men disse gutta ville få til noe, og etter nye diskusjoner ble man enige om å søke "Det Fria Selskapet Lenkenes" rikstreff i Borås i 1978, om lov til å overføre lenkeideen til Norge. For de 12 nordmennene som var tilstede i Borås var det et stort øyeblikk da søknaden ble lest opp. Samtlige 800 deltagere reiste seg og applauderte og "De Norske Lenker" var et faktum.

Alkoholikeren - omspunnet av myter

En lenkekamerat ble i et radioprogram spurt om når han oppdaget at han var alkoholiker. Det gjorde jeg den dagen jeg sluttet å drikke svarte han. For mange er kanskje dette et noe diffust og og litt forvirrende svar.
Men tenker man etter er det slik at man første etter å ha sluttet å drikke ser omfanget og konsekvensene av sitt misbruk..
Erkjennelsen av å være en alkoholiker/rusmisbruker kan man bare gjøre ved å ta konsekvensene av det og slutte å drikke/ruse seg. Dette står helt klart for oss i De Norske Lenker. Ideprogrammet og Lenkenes erfaring helt fra den spede start i 1945 har overbevist oss om det.

Rusmisbrukeren og dennes avhengighet er omspunnet av mange myter. Som myter flest har heller ikke alkoholmytene særlig forankring i sannhet og virkelighet. For det første finnes det nesten like mange drikkemønstre, som det er alkoholikere/rusmisbrukere. For det andre har vi trangen til rus felles. Det de aller fleste i edruskapet finner ut, etter kortere eller lengere tid, er at trangen helt eller delvis forsvinner.

I vårt samfunn er det få som ikke på en eller annen måte har hatt befatning med alkohol/rusproblemet.
Likevel synes det å være en bred oppfatning at alkoholikeren/rusmisbrukeren er han som raller i gatene, eller ligger utslått i rennesteinen. Joda, han er utvilsomt alkoholiker/rusmisbruker han også, men rusen tar ingen hensyn til hvor på samfunnsstigen du står.

I alle samfunnslag finnes mennesker som lider under sykdommen, men det er nok kanskje lettere å skjule problemet der hvor resurssene er store. Problemet rammer både kvinner og menn, men det er åpenbart vanskeligere for en mor/bestemor å innrømme det. Kanskje det er skammen over å være mor eller bestemor og samtidig være alkoholiker/rusmisbruker, som kan være en årsak.

I Lenkene sier vi at det er overhode ingen skam å erkjenne at man har et rusproblem. Det er en større skam å ikke gjøre noe med det.

Myten om at alkoholikeren/rusmisbrukeren er et svakt og karakterløst menneske, er kanskje den mest seiglivede. I Lenkene har vi sett mange utslåtte mennesker reise seg. Mennesker som av "ekspertene" var ærklært som håpøse behandlingsobjekter. Kanskje de overså at mennesket aldri kan bli noe objekt. Et menneske er hjerte, hjerne, sinn og sjel. Og svært få er født uten vilje og karakter.

I Lenkene vet vi at det er rusen som er hovedproblemet og derfor konsentrerer vi oss om det. Ingen behøver å vite noe om din bakgrunn eller barndom, svakheter og styrker, om du ikke selv vil fortelle om det. Ingen spør hvem du er, eller hva du har foretatt deg tidligere i livet.

Barndom

Ja her har vi vel nok en myte å gripe fatt i. De fleste ikke- alkoholikere synes å mene at man må ha hatt en tøff barndom for å utvikle alkoholisme/rusavhengighet. Det stemmer ikke. Lenkene har medlemmer med vidt forskjellig barndom. Noen har omtrent ikke hatt barndom. Andre har dårlige eller normale barndomsminner, og noen kan tenke tilbake på en lykkelig og god barndom.

Hvorfor drikker Jeppe?

Akkurat dette spørsmålet er vel kanskje ikke så intressant. Sannsynligvis får man en masse merkelige og rare svar. Det som er mer intressant er heller spørsmålet om hvorfor han ikke slutter å ruse seg. Dermed er vi inne på enda en myte.
Alkoholikeren/rusmisbrukeren må ruse seg, - klarer simpelthen ikke å stoppe. Dette var tidligere selve grunnlaget for all behandling man hadde å tilby rusmisbrukeren. Han eller henne ble stuet bort på sykehus, asyler klinikker og fengselsanstalter. Her skulle den rusavhengige renses og lutres i løpet av kort tid. Ettervern fantes overhode ikke. I dag er heldigvis allting annerledes. Selv om det i dag finnes mange både fylkeskommunale og private behandlingsteder som er seriøse og gjør en god jobb for rusmisbrukeren, er det nok mange som bare tenker profitt og økonomisk vinning.

Vi som er med i De Norske Lenker tror at den beste til å hjelpe rusmisbrukeren er en tørrlagt rusmisbruker. Derfor er frivillige organisasjoner som De Norske Lenker ikke bare et alternativ til den tradisjonelle rusomsorgen. De er for mange selve behandlingeen.

Det er grunn til å understreke at mange vil trenge et behandlingsopphold og som nevnt i avsnittet foran er det mange bra steder som gir deg et godt grunnlag for den videre ferden. Tar man et behandlingsopphold et sted er det veldig viktig å søke opp en selvhjelpsgruppe, der man kan treffe likesinnede.

Vi er overbevist om at alle kan slutte å ruse seg. Det gjelder å bruke all sin vilje og kraft til denne jobben. Mangler man vilje og kraft kan man overlate alt til Lenkene og ideprogrammet. Lenkenes ideologiske plattform har for tusener av mennesker vært en rettsnor til et bedre og rikere liv.

Våre møter er åpne for alle. Da kan du selv avgjøre om dette er noe for deg, eller for noen du tror trenger vår hjelp. Kom gjerne flere ganger, lær å kjenne bevegelsen før du tar en avgjørelse.

Skal vi snakke om det?

Anonymitet eller ikke. I Lenkene kan du selv avgjøre dette spørsmål, men erfaringen viser at de fleste etter en stund velger å stå frem med sitt problem. Det har vist seg å hjelpe, både når det gjelder sitt eget problem, og ikke minst i arbeid med andre som søker Lenkene. Faktum er at mange rundt misbrukeren kjenner til hans/hennes rusproblem.

I dag har de fleste bedriftseiere eller personalsjefer et avbalansert syn på tørrlagte mennesker, men det finnes nok fremdeles de som ser på rusmisbrukeren som karakterløs. Om du foreksempel søker jobb kan det, ihvertfall for en periode, være fornuftig å beholde din anonymitet.

I Lenkene har vi sett gang etter gang at det rusavhengige mennesket har reist seg og blitt et fritt, sjelvstendig menneske. Med sine feil og brister som ethvert menneske har, men med et stort problem mindre. Rusavhengigheten.

Ideprogrammet lærer deg sakt men sikkert sannheten om deg selv. Viktigheten av å være ærlig mot oss selv når det gjelder vårt rusproblem. Da kan vi også etterhvert åpne oss og tale fritt om vårt problem med andre mennesker. Vi har neppe noe å tape på det, snarere tvert imot. Noe av det viktigste må til syvende og sist være at man føler seg sikker og trygg i sitt edruskap, - enten man velger å stå frem, eller være anonym.

Økonomi

De Norske Lenker arbeider på et idealistisk grunnlag. Vi har ingen lønnede tillitsverv, men i likhet med andre frivillige organisasjsoner søker vi kommune/andre om støtte til leie og drift av de lokaler vi har til rådighet. Økonomi til reiser, sosialt samvær, fester ol. må vi skaffe gjennom lotterier/andre tiltak.
Hver gruppe er ansvarlig for sin egen økonomi og derfor er all støtte og hjelp vi kan få svært viktig.
Hvert enkelt medlem betaler en månedlig medlemsavgift. Den skal ikke være større enn at de som søker Lenkene fint skal greie denne utgift.

Moral og livsinnstilling

Moralen er et sårt punkt hos rusmisbrukeren. En av de virkningene rusen gir er jo dette at moralbegrep og grenser strekkes og til og med sprenges. I starten på vår rusperiode kan dette føles som en befrielse. Mange begynner sin ruskarriere på grunn av sjenanse og usikkerhet, men etterhvert som misbruket tiltar vil umoralen føles som en hemsko. Utroskap og løgner og kanskje kriminalitet for å skaffe seg midler til mer rus vil etterhver føre til dårlig samvittighet og ødelagte nerver. Derfor prøver De Norske Lenker gjennom sitt ideprogram og sine møter å veilede hverandre til en annen livsinnstilling med nye moralbegrep. Høres det vanskelig ut? Vel, enkelt er det ikke, men vi vet av erfaring at det nytter.

Med din egen vilje og fellesskapets hjelp og støtte kan du få et nytt og bedre liv. Du skal også vite at i Lenkene løftes ingen pekefingere mot deg om du skulle feile. Da må du reise deg igjen. For din egen skyld.